Foreslår endringer i alkoholloven

– Situasjonen for norske alkoholprodusenter er at de er avskåret fra å avbilde sine produkter og gi informasjon om smak, bruksområde, ingredienser i et hvert medium. Likevel er det norske folk omgitt av reklame for utenlandske produkter på alle bauger og kanter. Vi mener at lovens innretning må endres, skriver Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningens forslag til modernisering av forbudet mot alkoholreklame.

I dagens lovverk er all alkoholreklame forbudt. Ett av Bryggeriforeningens forslag til endring er å endre ordlyden slik at bare reklame for alkoholholdig drikk med styrke over 2,75% er forbudt. – Dette vil fremme innovasjon og økt satsing på alkoholfrie og alkoholsvake produkter, både for etablerte og nye produsenter, sier Petter Nome.

Bryggeriforeningen foreslår også at forbudet ikke omfatter produktinformasjon og produktbilder på plattformer som aktivt oppsøkes av forbrukeren selv, deriblant produsenters og forhandleres hjemmesider, sider i sosiale medier og informasjonsmateriell på salgs- og skjenkesteder.

–  Forbudet mot produktomtale skaper store konkurranseforskjeller mellom norske og utenlandske produsenter, sier Nome.

Han ønsker også at restriksjonene mot bruk av foretaksnavn og bryggerilogo i bedriftsprofilering, blant annet i forbindelse med sponsorater, oppheves. – Forbudet bidrar til usynliggjøring av tradisjonsrike norske industribedrifter og hemmer konkurransekraften. Samtidig utgjør det en stor barriere for nyetablerte bedrifter, sier Nome.

Bryggeriforeningen foreslår også at sameksponering av øl og mat i dagligvarehandelen tillates og at restriksjoner på emballasjetekster oppheves.

I tillegg til disse fem forslagene, ønsker Bryggeriforeningen en endring i hvem som skal håndheve reglene.

– Vi ser det ikke som en selvfølge at loven skal håndheves av Helsedirektoratet, ettersom dette er et lovverk som griper direkte inn i norsk næringsvirksomhet i konkurranse med utenlandsk. Vi vil rette oppmerksomheten mot Matvarebransjens Faglige Utvalg. Hvis norske myndigheter og de involverte bransjer i fellesskap utvikler et regelverk som er akseptabelt for alle parter, kan en selvreguleringsordning i Norge sikre bedre forankring av regelverket og effektiv håndheving, samtidig som konkurrerende bedrifter sørger for likebehandling av alle aktører, sier Petter Nome.