Gyda klar for vekst

Kioskkjeden Gyda ble etablert i 1994, og startet opp med hele 800 utsalgssteder, men etter en omfattende strukturendring, samt frafall av ulønnsomme kiosker over flere år, står de i dag igjen med 25 profilerte butikker, samt 70 uprofilerte. Flesteparten av Gyda-butikken ligger i Nord-Norge, og i dag finnes det bare én i hovedstaden, nærmere bestemt på Manglerud-senteret.

– Kioskdøden har vi også vært med på, men nå står vi igjen med en solid masse butikker, hvor de fleste har positiv utvikling. Hittil i år har vi en vekst på 4 prosent, og det er på mat vi øker mest, forteller Trond J. Laeng.

Gitt kjeden et løft

Gyda har de siste årene brukt mye av tiden og ressursene på å gi kjeden et skikkelig løft. – Vi har hatt en stor utvikling kvalitetsmessig og blitt mye bedre på drift. Vi har strammet grepet om vårt eget konsept, og helheten er mye bedre nå enn tidligere. Butikkene fremstår stadig mer like gjennom matsatsingen, disker og planogrammer, og vi føler nå at vi er der vi skal være, sier markedssjef Stine Beathe Dalseg til Handelsbladet FK.

I fjor lanserte de matkonseptet Gyda Kjøkken, som kan implementeres i eksisterende butikker eller fungere som frittstående gatekjøkken.

– Nå får vi en helhet på matserveringen i hele kjeden. Vi har gått for et modulbasert system, slik at hver enkelt butikk kan tilpasse hva de har plass og behov for, sier Dalseg.

– Dette er ikke noe Deli de Luca-konsept, men et konsept med en folkelig og familievennlig profil. Her er hovedproduktene hamburger og pølser, tilføyer Trond J. Laeng.

Vil ha flere på laget

Gyda ønsker seg nå flere drivere, og lokker blant annet med stor frihet.

– Dette er uten tvil Norges beste frittstående kioskkjede. Vi er et samvirkeforetak, det er butikkene som eier oss, og her er det lokalt kremmerskap som står i fokus, sier Laeng, og legger til:

– Vi har heller ingen store avgifter, og ikke noe byråkrati. Her kan man melde seg ut på 3 måneders varsel, ikke 60, som flere andre kjeder operer med. Vi driver kjeden på fire og et halvt årsverk, og er veldig tett på butikkene våre. Vi snur oss fort og følger trendene, sier Laeng.

– Er det noe minimumskrav når det gjelder størrelse eller omsetning?

– Vi har ingen minstekrav til omsetning, men det må være økonomi i det. Vi ønsker ikke lukekiosker, og de må kunne følge et minimumssortiment og våre kampanjer. Dette er et veldig bra konsept for typiske mann og kone-butikker. Vi ser at mange av dagens Mix-butikker kan passe godt inn hos oss, sier Trond J. Laeng.

Per i dag ligger Gyda-butikkene på mellom 4 og 22 millioner kroner i omsetning.

– Har dere noe mål om antall butikker?

– Nei, det har vi sluttet å snakke noe om for lenge siden. Markedet er for uforutsigbart, men vi kan ikke bli særlig færre enn vi er nå, sier Laeng.

– Er det en utfordring at kjeden er så liten?

– Vi greier oss fint, og har konkurransedyktige priser, men vi er nødt til å vokse. Vi må få inn flere gode drivere, og kan lett drifte tre ganger så mange butikker, sier kjedesjefen.

Godtespesialisten

Gyda har alltid vært kjent som «Godtespesialisten». Det skal kjeden fortsette å være. – Men det har blitt stadig vanskeligere å skille seg ut på godteri. Vi sliter med å få tak i varer som ikke finnes over alt ellers. Da må vi gå til direkteleverandører, noe som er veldig dyrt. Leverandørene tenker hovedsaklig på dagligvaren, sier Stine Beathe Dalseg.

Smågodt er imidlertid en svært stor varegruppe for Gyda. – Vi styrer hele konseptet selv, og selger kun originaler fra forskjellige leverandører. Kvalitet er kjempeviktig for oss her, sier Trond J. Laeng.

Da Gyda ble etablert, og navnet bestemt, sikret de seg samtidig rettighetene til tegneserien Hårek og alle figurene som hører til, og de siste årene har kjeden i stadig større grad tatt i bruk elementer fra tegneserien. Blant annet i matkonseptet. Her er det Hårek som representerer burgeren, Frode pølsa og Gyda kosemenyen.

– Det er et fint og lekent, familievennlig profilbudskap som passer oss godt. Det er noe som gjør oss annerledes, og det liker vi. Vi kommer til å bruke det mer aktivt fremover, sier Stine Beathe Dalseg.

Kjeden har også rettigheter til å bruke figurene på egne produkter, men foreløpig er ikke det så aktuelt. – Vi har så små volumer at det ikke er så lett å gjennomføre, men det er en spennende tanke, sier Laeng.