I motsetning til Blyverket, har både den sittende helse- og omsorgsministeren og hennes forgjengere sett verdien av at myndighetene og næringslivet trekker i samme retning for å nå Stortingets ambisiøse mål i folkehelsepolitikken, skriver Petter Haas Brubakk. Illustrasjon: Wildpixel / iStock Photos
Nye kostråd forsinket
Nordic Nutrition Recommendations 2022 (NNR2022) skulle som navnet sier vært klare ved utgangen av dette året. Disse anbefalingene – basert på grundige analyser av tilgjengelig forskning på området – danner et helt sentralt faglig grunnlag for de nasjonale kostrådene i de nordiske landene.
Nå er det klart at det blir juni 2023 før NNR2022 er ferdigstilt. Hovedårsaken er at prosjektet er utvidet. Nå skal det også stilles krav til bærekraft i anbefalingene.
Viktig for bransjen
Anna Maria Karlsen er fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke forteller at anbefalingene i NNR2022, og den eventuelle påfølgende revisjonen av de norske kostrådene, benyttes aktivt av mat- og drikkeindustrien i arbeidet med utvikling av nye og sunnere produkter og reformulering av eksisterende produkter.
Anna Maria Karlsen er fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke. Foto: NHO Mat og Drikke
Karlsen er klar på at NNR er av stor interesse for mat- og drikkenæringen:
– Anbefalingene i NNR2022 gir grunnlaget for folkehelsesamarbeidet mellom matbransjen og helsemyndighetene gjennom Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.
Avventer rapporten
Henriette Øien er seniorrådgiver i Helsedirektoratet og leder den nordiske styringsgruppen for NNR2022.
– Det er for tidlig å si når vi kan komme med de reviderte norske anbefalingene, men vi vil sette i gang med arbeidet så fort nye NNR foreligger. Hvor omfattende og tidkrevende dette arbeidet blir, er for tidlig å si, sier Øien til Mat og marked.
Løpende høringer
De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) utgjør det vitenskapelige grunnlaget for ernæringspolitikk, nasjonale næringsstoffanbefalinger og matvarebaserte kostråd, både i Norge og i de øvrige nordiske og baltiske landene. Arbeidet er derfor helt sentralt for fremtidens kostråd.
De første høringene er allerede lagt ut.
– Kapitlene som legges ut for høring i denne runden inneholder kun den vitenskapelige bakgrunnsdokumentasjonen som de ulike næringsstoffene og matvaregruppene, forklarer Henriette Øien i Helsedirektoratet.
Henriette Øien leder den nordiske styringsgruppen for revideringen av de offisielle kostrådene. Foto: Apokus
Det er NNR2022-komiteen som utarbeider de endelige anbefalingene, og dette arbeidet starter i høst.
– Alle anbefalingene vil bli annonsert i en separat åpen høring når disse er klare, sannsynligvis ikke før våren 2023.
NHO Mat og Drikke har også publisert en egen høringsoversikt på sine sider.
– Vi følger arbeidet med NNR2022 tett og planlegger å sende høringsuttalelse til utvalgte kapitler. Her er det særlig kapitlene om de ulike matvaregruppene som er vårt fokus, men vi vil også følge opp kapitler om enkelte næringsstoffer. For gode svar er det en forutsetning å ha god dialog og samarbeid med så mange medlemsvirksomheter som mulig – så ikke nøl med å ta kontakt med oss, sier Anna Maria Karlsen i NHO Mat og Drikke.
Hun forventer at Helsedirektoratet legger til rette for god informasjon og god involvering i arbeidet med NNR2022.
– Dette vil være en forutsetning for fremtidig tillit til, og oppslutning om, de nasjonale kostrådene, både i mat- og drikkeindustrien og hos forbrukerne, sier hun.
Bærekraftsrapporter forsinket
Forrige NNR kom i 2012. Nytt i NNR2022 er at Nordisk ministerråd, som er prosjektets oppdragsgiver, har bedt om at klima- og miljømessig bærekraft også skal integreres i den nye utgaven av anbefalingene.
Det skal utarbeides tre vitenskapelige bakgrunnsrapporter som sammen med flere andre store rapporter skal danne grunnlaget for integrering av bærekraftsaspekter inn i de endelige anbefalingene.
Til bakgrunnsrapportene har NNR engasjert britiske Chatham House, en ideell, ikke-statlig organisasjon med sete i London med høy ekspertise på området.
– NNR-prosjektet vil også ta inn og bruke flere andre større rapporter som omhandler bærekraft og bærekraftige matsystemer, forklarer Henriette Øien.
– Næringen venter utålmodig på rapportene om bærekraftig kosthold som er svært forsinket i forhold til prosjektets opprinnelige tidsplan, sier Anna Maria Karlsen i NHO Mat og Drikke.
Ulik praksis i Norden
Norge avventer å gjøre noe med de nasjonale kostrådene fram til NNR foreligger. Danskene har gjort det annerledes. Tidlig i 2021 endret danskene sitt kostråd om rødt kjøtt:
«Skær ned på kødet. Ca. 350 gram kød om ugen er tilpas, når du spiser planterigt og varieret. Begræns især okse- og lammekød.»
Det norske kostrådet lyder fortsatt slik, og har gjort det de siste ti årene:
«Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit.»